Lyse Solar
Bootcamp

I tett dialog med potensielle kunder og partnere utviklet Lyse nytt forretningsområde innen solenergi. Bootcampen førte til en langt raskere kommersialisering enn det deltakerne trodde var mulig. Lyse går nå igjennom 500 søknader fra kunder som ønsker å delta i deres pilotprosjekt om solenergi.

«Når jeg gikk hjem på fredag hadde jeg følelsen av å ha blitt filleristet og snudd opp-ned, så det sier vel sitt om min opplevelse av uken. Når jeg gikk inn i bootcampen på tirsdag hadde jeg innstillingen at sol kanskje kan bli lønnsomt i et ti-års perspektiv og at Lyse bør begrense seg til noen pilot-anlegg for å følge med på den tekniske utviklingen. Dette verdensbildet ble kraftig utfordret og snudd på, noe som i seg selv var verdt hele opplegget for min del. Jeg hadde ikke sett for meg hvor viktige forretningsmodeller og markedsdynamikk er i forhold til solmarkedet, og fikk nok også en liten vekker i møtet med potensielle kunder som la vekt på helt andre forhold enn kr/kWh.»

Bootcamp deltaker, Lyse, april 2016

FRA SYSLAGRØNN

Anders Thingbø, administrerende direktør i Lyse energisalg, har forventninger om sterk vekst innen solenergi i Norge. Selskapet har montert et lite testanlegg på sitt eget tak. (Foto: Erlend Frafjord)

Lyse søkte etter 10 solkunder og fikk 500 søknader

Kraftselskapet Lyse gjennomfører nå et pilotprosjekt for å lære mer om solenergi.

Lyse forventer vekst i solenergi i Norge, og selskapet vil ikke risikere å stå igjen på perrongen.

– Vi gikk bredt ut på sosiale medier og spurte kundene våre om de ville være sol-piloter. Interessen var overveldende, langt større enn vi hadde forventet. 2000 meldte seg, og 500 gjensto da de fikk vite om kostnadene. Nå har vi plukket ut 10 familier her i Stavanger-distriktet som i juni får solcellepaneler montert på taket, sier Anders Thingbø, administrerende direktør i Lyse energisalg.

70.000 kroner for et ferdig anlegg
Takanleggene er små. De skal kunne produsere rundt tre kilowatt, og dekker dermed 10-20 prosent av husholdningens totale forbruk. Et ferdig installert anlegg koster rundt 70.000 kroner, og av denne regningen tar Enova 14.000 kroner, og Lyse en noe mindre andel.

Dette betyr at en husholdning kanskje må vente i 20 år før solcelle-anlegget blir regningssvarende, hvis vi legger til grunn en sluttpris på 50.000 kroner for anlegget, etter subsidier, og 2500 kroner i året i sparte strømkostnader.

En annen mulighet er å leie panelene fra Lyse og betale en fast, månedlig avgift for dette.

Teknologi-interesserte
Anders Thingbø sier at de fleste som har meldt seg – til tross for begrensede økonomiske incentiver – gjerne er folk som synes det er spennende med ny teknologi, som er interessert i produksjon av strøm og som ofte kjører el-bil.

– Hva med Lyse da, hvorfor går dere inn i dette?

– Vi ønsker å lære. Både når det gjelder tidsbruk og utfordringer ved installasjon av anleggene, erfaringer med leverandører og søknadsprosessen mot kommunene. Pioneranleggene blir nøye målt og evaluert underveis slik at vi får kunnskap om produksjonen av solstrøm. I tillegg ønsker vi å få vite mer om hvorfor kunder velger solenergi. Vi har 110.000 strømkunder å ta vare på. Hvis noen vil ha solenergi skal vi legge forholdene til rette for dem,  sier Thingbø.

Venter på bedre batterier
Foreløpig er solenergi ikke kommersielt interessant nok i Norge. Vi produserer et overskudd av billig vannkraft, og solanlegg er fortsatt relativt dyre å installere.

En annen begrensning ligger i batterikapasiteten, hvor revolusjonen fortsatt lar vente på seg.

Dette betyr at energi fra solcellepaneler i liten grad kan lagres, noe som betyr at strømmen som produseres må forbrukes der og da, eller selges billig tilbake på strømnettet.

– Hvis batteriutviklingen skyter fart, blir dette stadig mer interessant for oss. Det produseres gjerne mest solenergi i tørre perioder i sommerhalvåret hvor vi har lav fyllingsgrad i vannmagasinene. Så et vekselbruk mellom sol og vann kan være en god løsning, sier Lyse-direktøren.

Med for å lære
I dag er Lyse inne i solenergi for å lære, ikke for å tjene penger. Hvorvidt selskapet som i dag produserer fem prosent av vannkraften i Norge blir en produsent av solenergi i framtiden, er det for tidlig å si noe om, ifølge Thingbø.

Skjønt, noe produksjon er allerede i gang. På taket til en av Lyses bygninger på Mariero er det montert 60 kvadratmeter med solcellepaneler, nok til å lade opp selskapets park av 10 el-biler, samt el-syklene utenfor resepsjonen, ved full produksjon.

– Gode nok solforhold i Rogaland
Sysla er på besøk en overskyet dag hvor solen bare nesten trenger gjennom skylaget. Likevel viser Thingbøs mobilapp at anlegget på sju kilowatt produserer 70-75 prosent av full kapasitet.

– Vi lærer stadig noe om hvordan anlegget bør drives, og hvordan det for eksempel må rengjøres for å holde oppe produksjonen. Noe av det interessante med pilotprosjektet blir å se hvordan produksjonen vil variere med takvinkler og ulike måter å montere panelene på, sier han.

Lyse har det siste året gjort en større jobb med å kartlegge solforholdene i Rogaland. Konklusjonen er at de meteorologiske forutsetningene for solenergi er like gode her som i Danmark og Nord-Tyskland.